I dag er det 4 år siden pappa gikk bort, 4 år har gått uendelig fort, men samtidig slår det meg ofte hvordan jeg nesten bare "venter på at han skal komme tilbake fra ferie".....og jeg har såååå mye å fortelle.... Savner å høre han kalle meg for "skjæra", savner å høre hvordan han alltid svarte i telefonen når jeg ringte. Savner rett og slett alt.....
Det er sant det at man ikke vet hva man har før man har mistet det.... Jeg husker så uendelig godt de siste 2 dagene vi hadde sammen på sykehuset, hvor vi hadde utrolig mange spesielle og flotte øyeblikk..... DE er gode å ha med videre når savnet er stort ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ Jeg er så utrolig glad for at jeg har ett 30 år langt liv med minner som jeg bærer videre....og ungene de kjenner bestefar godt - dog ikke alltid like lett å akseptere og forstå hvorfor vi ikke kan prate med han, gå på besøk til han etc etc.....
4 herlige kommentarer:
Sender deg en STOR klem Elisabeth! Jeg tror jeg vet akkurat hvordan du har det ♥
Vakkert...og tårevått.
Skjønner godt at du savner pappan din.
Og jeg er helt sikker på at han hører hver tanke du tenker om han ♥
der han nå er...
KLEM
Feller en tåre for kjæreste deg! Det å miste en så viktig brikke i livet så alt for tidlig kan umulig være lett.
På julaften er det 8 år siden jeg mistet en kjær og nær tante. Tida går fort, men minnene holder vi fast ved. De skarpe kantene på savnet slipes, men de blir aldri aldri glemt.
Du er en fantastisk mamma som er så flink til å fortelle barna om den fantastiske bestefaren de har et sted vi ikke vet hvor er. Når de blir eldre kommer de til å sette UTROLIG stor pris på dette. Ikke sikkert de helt forstår det, men de kommer nok til å føle at de kjente han godt selv om de kun kjente han en knapp liten stund.
Klem til deg... :)
Legg inn en kommentar