onsdag 31. desember 2008

Godt nyttår - ettertanke av året som gikk.

Året som har vært er jeg igrunnen glad for at er ferdig for å si det helt ærlig. Vel, det har tross alt vært et flott år, hvor vi har opplevd, erfart og kjent på følelser av ymse slag. Det har vært er år hvor ettertanke ikke har hatt så mye plass, og jeg håper derfor at det nye året vil bringe tid for ro og fred med seg. Uheldigvis har det pga pappa's død i november 2007 blitt masse styr som er skapt i form av en persons avgjørelse om å ville skifte, men uten å ta ansvar for de valgene som er tatt...
- MEN, nå mot slutten av året har vi forstått, at det er kun vi alene som kan skape vår egen lykke, og vi må rett og slett ikke tro eller forvente at noen andre alltid vil være der å skape den sammen. Så med disse ord og denne lille leveregel, så håper og tror vi at vi vil kunne komme oss videre, utvikle oss mer, og samarbeide som en familie, vi som bor her og er her.

Det året som har gått, har vært et aktivt år, to gutter fra alderen 1 til 2 år trenger vel ingens fantasi for å forestille seg at er aktivt, men du verden så takknemlige vi er for alt de har ødelagt, for alle de erfaringene vi har fått med turer på legevakten for å "lappe dem sammen igjen etter fall", for det viser jo bare at det er to sunne og aktive gutter vi har. Vi har jo også ei jente som har gått fra å være 4 til 5 år, og det er jo slik det er å være 5 år og ikke helt forstå hele verden som er på utsiden, men være ei "lita gryte med store ører og et dypt tankeløp"...

Jeg og min mann har i år kunne feire 10 års bryllupsdag, vi er vel om mulig bare enda mer forelsket i hverandre nå enn hva vi var for 10 år siden. Reidar har fullført 2 år på skolebenken, og det med glans, og før han var ferdig med eksamner på skolen, hadde han jo allerde fått seg ny jobb! Jeg er så stolt av han, og jeg elsker han ufattelig mye, og gleder meg til enda ett nytt år sammen med han og alt hva vi kan oppleve.

Vi har hatt ei flott julefeiring, med herlige unger, og herlige sammenkomster av ymse slag. Nå i årets siste dag så er det et flott vær ute, et bitte lite snølag ligger på bakken og vi skal i kveld ha en herlig kalkun til middag og bare kose oss masse. Ellers i romjulen har vi vært mye på tur ute, lekt og hatt masse kvalitetstid, akkurat slik det er ment å skulle være.

Her er et bilde av mine herlige tre julebarn, fulle av forventninger på julaften, en julaften som også var helt fenomenalt herlig og full av minner.


Jeg er takknemlig for alle de venner jeg har, de venner jeg har fått, og de venner jeg ikke har møtt men håper at det nye året kanskje bringer med seg muligheter til det. En hobby som dette å scrappe er helt superb! Jeg har fått mange venner, jeg har truffet nye mennesker, jeg har opplevd at det er et stort antall herlige mennesker rundt omkring i dette land og jeg er så heldig at jeg har fått lov å ta del i et scarppemiljø, ikke bare lokalt, men også landsomfattende. Jeg vet at jeg kommer til å fortsette med scrappingen, jeg bare vet det. Det gir meg så mye, det gir ungene mye, og til er det akkurat det som betyr aller aller mest.

Året som gikk har igrunn vært friskt, sett bort fra litt operasjoner av ymse slag, og vi har jo alltid kontroller av ting som øyer og ører hos ungene, men det har blitt en livsstil. Helsen min har vært så -som-så, men jeg lever med det, og ingen ser det! Ikke det at det bør gi meg noe medalje, men jeg har en diagnose, en diagnose med mye smerter og vondter, men jeg biter tennene sammen, og jeg klarer meg utmerket (ja, man har vel lov å skryte av seg selv uten å virke selvgod vel?? hihi) Jeg har også klart å ta av meg tett opp mot 30 kg i løpet av året som har gått, jeg er stolt av meg selv for det. Jeg er også så klart stolt av min mann som har jobbet sammen med meg om dette målet, og selv har han også gått ned x antall buksestørrelser----herligheten min.

Så, for det nye året så ønsker jeg alt godt for alle!
Jeg ønsker dere alle verdens lykke og harmoni, + enda litt til ;o) Godt nytt år!!


tirsdag 30. desember 2008

Fredrik er et bleiebarn i fotokonkurranse

Hos fotoverden er der gående en konkurranse om bleiebarn, og Fredriksen min er med...han er nr 9, så har du lyst så har du lov å gå og se på bildene der..... *blinke-blinke* Bildet synes jeg er så herlig, for de er veldig opptatte av hva som er under bleia her i huset, og sjekker stadig om den enda er der, og ja, for all verden, det skjer at de sjekker om hverandres er der også..hihi....

lørdag 27. desember 2008

Det scrappes jo litt av og til da...

Vel, fordi om det er et evig sodoma her på kontoret, så skyver jeg ting tilsides og scrapper litt inni mellom. MEN, nå har det seg sånn at jeg sparker meg selv bak til å få unnagjort noen ting her på kontoret, og nå skal det systematiseres, så DA skal det nok bli andre boller.

Men, tilbake til det som scrappes, vel, LO'en her var vel egentlig tenkt til ViScrappers neste utgave da, siden de skulle ha noe med søm, knapper osv.....men, jaja, så konket skriveren i siste sekund før fristen gikk ut, og ja, da ble det ikke noe av det da.

Lagde også denne her spissposen til Maya før jul, 5 pk med melkeruller er oppi, og det er vi moderatorer på scrapping.no som stod for "spøken" til henne, ingen avslørelser før hun åpnet på julaften, og med litt diverse "tåpelige" men morsomme instrukser for hvordan pakken måtte håndtreres i forkant.....

mandag 22. desember 2008

Hele månetoppen her hos oss...

I dag er det jo bitte-lille-julaften, og her er ei stor jente som kommer og sier at hun har litt sånn rare bobler i magen for hun gleder seg så til den store julaften. Du verden, den barnslige gleden er jo bare fantastisk å oppleve i denne høytiden.

Har nå faktisk fått tre nisseunger også, to små blånisser og ei som i år fikk langlue til rødnissegenseren sin, og du verden så stolt hun var da hun kunne graderes opp et hakk fra å være kortlue nisse..hihi....


I går var det 4. søndag i advent, og vi har en tradisjon her om at vi synger Tenn Lys sangen mens vi tenner lysene. Vi synes at denne sangen er så relatert i forhold til dagens verden vi lever i og virkelig betydningsfull.

Og nå er ribben ferdig saltet og pepret, så nå kan igrunn bare jula komme, det eneste jeg må...er å kjøpe litt mer melk og frukt, ellers er alt i hus og i morgen skal Victoria ha en kosedag i b.hagen før ferien tar til. Egentlig hadde vi kanskje ikke tenkt at hun skulle i barnehagen, men siden forrige uke gikk bort til sykdom, så har hun så lyst til å gå en tur, så for kosen sin del, så skal hun ned, og hun må jo gjøre ferdig julegavene hun holder på med der.....så klart-så klart!!

lørdag 20. desember 2008

Hver dag er en fest

og du verden for et herlig selskap man er i!
- gode venner som bare "er" der
- herlig mann som er det ubetinget for meg
- ubetinget kjærlighet fra barna
- julehøytid like rundt hjørnet med tradsjoner fra gammelt av og nye som skal lages
- har mat i kjøleskapet og tak over hodet
- har det vi trenger
- har det simpelten helt fantastisk....
- har en super hobby som jeg har fått RL venner via og mange via nett

Tror faktisk vi kan si at vi er heldige, vi er veldig heldige som har det såpass trygt, harmonisk og fyllt med kjærlighet fra ende til annen. Er igrunn bare helt supert gitt!

Det får meg til å tenke, eller det er vel noe min mann og jeg har tenkt lenge over, faktisk helt siden vi for 5 år siden hadde vår førstefødte i armene, "hva slags verdier vil vi at dette barnet skal lære". For oss er det viktig at ungene er høflige, at de kan kjenne på gleder i hjertet og ikke ved å måtte ta på en fysisk ting, at ungene kan ha det trygt, stabilt og harmonisk med familie rudnt seg - det er viktig. At vi lærer ungene at vi rett og slett bare "er der for hverandre - ubetinget" det betyr masse.

Vi har i år vært spente på hvordan Victoria synes det ville være å få endel lapper i kalenderen sin. Ja, faktisk til og med en dag fikk hun penger sammen med en lapp, hvord det stod at hun skulle gi pengene til Frelsesarmeens julegryte. Du, det var med verdens største stolthet hun tok pengene opp fra lommen og puttet på, en etter en mynt (og mor irriterte seg grønn for å ikke ha med fotoapparatet). Aktivitetslappene har slått så bra an, og til neste år blir det enda flere aktiviteter, da vi da har to til som skal få ta del i kalenderverden.... gosh som jeg gleder meg, ja jeg har allerede begynt innsamling av emballasje slik at jeg kan scrappe aktivitetslappene som til neste år blir atskillig flere....

I dag regner det, og det blåser tordivler her hos oss, Victoria lurer stadig på når tid det skal bli lyst ute......ikke om jeg vet det akkurat... Vi har nå i ei uke hatt feber i hus på en og to unger, mens den tredje spydde ut alt som var i sengen, men nå håper og tror vi at det later til at feberen er på vei bort fra Victoria, og de to små hadde bare sånn 24-timers greie.... *så bank i bordet og kryss i taket *

Kransekakedeig skal i dag bli trillet til pølsebiter, og vi må få laget oss en porsjon med risboller, må ha noe å drive med på slike innedager som i dag. I går lagde Victoria og jeg peppermyntekuler, og du verden så falsk sunnhet ...hihi...det lukter jo sååå tannkrem, men smaker jo sååå sukker med en liten dæsh tannkrem-odør....hihi...

Vel, det var dagens lille herfra, og sånn helt på tampen legger jeg ved et lite dåpskort til en liten herlig sak, Håkon, et kort som er meget inspirert av Bibbi...


Håper alle får en fin lørdag...klem

onsdag 17. desember 2008

Nå er det jul i huset



I dag har vi vasket huset innvendig i alt fra hoftehøyde og ned (les: guttenes rekkevidde) og det er utrolig hvor mange klattete fingre det blir med to gutter på to år...faktisk 20 fingre som kan klatte og klisse overalt med ditt og datt. Men, vi ville jo ikke hatt det på noen annen måte.

Julebaksten er ferdig, julepyntingen er ferdig, julekortene er ferdig levert, og det samme er alle julegavene, er det ikke da man kan si at man er ferdig mon tro? Ja, og når jeg til og med kan si at jeg er ferdig med vasking og skrubbing. Har laga leverpostei og rekesalat, har laga julegodis og skrevet handleliste for neste uke. Faktisk er klesdunkene også ganske så tomme, så nå mener jeg at den neste uka kun skal by på herlighet og nytelse fra ende til annen. Det aller mest verdifulle vi har, er hverandre, og å bruke tiden der, det er en ren fornøyelse.



Jeg har en "ting" for engler og snømenn i jula jeg, slike herlige snømenn og engler som har karakteristiske ansikt, så gode og deilige at man har bare lyst å klemme de litt "ekstra"...



kjenner jeg blir litt nostalgisk i meg når jeg finner frem julepynten, og spesielt når pynten Reidar og jeg kjøpte sammen, 1 mnd etter at vi ble samboere og skulle pynte sammen. Denne nissen her er den første pynten vi kjøpte, og den er verdt sin vekt i diamanter rett og slett.......om den er pen eller ei betyr ingenting, den har affeksjonsverdi så til de grader...men faktisk synes jeg den er fin den dag i dag jeg....... :o)


Er nok farlig å innrømme det, men hvert år kommer det tilskudd blant samlingen av julepynt, og hvert år sier jeg når den skal komme frem, at nei nå, nå trenger vi sannelig ikke mere, men jommen meg finner jeg plass likevel...hihi...disse nissene fra Perfect Home flyttet hjem hit til oss i år....og de er jo bare skikkelig detaljerte og forseg-gjorte...


Og kjøkkenet er ferdig pyntet i all sin prakt, og jeg simpelten "elsker" de gardinene, de er bare "så meg"....for ikke å snakke om sink-baljen i hjørnet....ai ai ai..den har vi frukten oppi ...


Sånn, da har jeg gitt en liten sniktitt-tour i Casa'n våres, her er det varme, her er det harmoni, her er vi glade, og her har vi tid til overs.... og husk......

Julens gleder finner man ikke under juletreet, men i hjertene våres

søndag 14. desember 2008

Førjulstid på sørlandet...

og jeg kan ikke si annet enn at vi koser oss. Tenk, uken som står foran oss nå, den er den siste hele uken før jule-uken! Tiden flyr jommen meg avsted, og før man vet ordet av det, så er det 17. mai vi skal feire liksom, men nå er det julen som står for dør. Her er også pepperkaket kommet ferdig på plass og Victoria storkoste seg når hun kunne pusle med godis-pyntingen og pyntingen inni skapet etterpå..


Vi har hatt oss en tur på legevakten og lappet sammen William, Expedit-hyllen på lekerommet var ikke rund i kantene og lagde hull på gutten våres over venstre øye. I alle dager som det blør når de kutter seg altså.....og jeg liker det ikke når det går "hull på barna mine" selv om jeg bør være vant til det nå, for i løpet av 6 mnds tid så har vi måtte "lappe" guttene til sammen 5 ganger...hihi...aktivitetsnivået er høyt.


Julebaking foregår med liten og stor, selv om de minste ikke helt skjønner stort av dette her, men heldigvis er deigene gode å spise også.



Barnehagen feiret luciadagen på fredag 12, og siden Victoria er førskolejente i barnehagen, så fikk hun være lucia, og det var virkelig stort altså. Hun gikk også lucia med barnekoret på selveste luciadagen, men de bildene ligger på et annet minnekort som ikke er overført til pc'n enda...så den tid den glede, men her er i alle fall luciajenta i b.hagen...


Jeg har laget litt "godis" pose-etiketter og puttet oppi litt hjemmelaget seimenner og brente mandler. De skal gies til gode venner, familie og barnehageansatte som julehilsen.....koselig å starte på slikt prosjekt, men du verden så herlig å bli ferdig med også..hihi....

Er nok i en scrappetørke for tiden merker jeg, uff, kommer liksom ikke i gang selv om lysten er der, så mangler pågangsmotet. Det kan nok godt endre seg etter at julen er over vil jeg kanskje tro og ikke minst håpe.

Julekalenderens aktivitet i dag var jommen meg hjemmekino! Gjett om vi gleder oss til det liten og stor, og det må jo være etter at guttene har lagt seg, for ellers blir det ikke helt det samme, så må vi jo lage popcorn og ha det mørkt...hihi, og filmen som er utvalgt er "reisen til Julestjernen", så nå gleder jeg meg til i kveld.

tirsdag 9. desember 2008

Jada, jada, jada....trege jeg...

jeg er så treg til å få i gir til tider at jeg skremmer meg selv.....Ikke hjelper det å smøre maskineriet heller, for når ettermiddagen og kvelden lir på, så er jeg tom for strøm på batteriet, og laderen er langt utenfor mils omkrets.

Merkelig nok, så er jeg "dritt lei av å ta bilder, dritt lei av å ligge på etterskudd med bildene, og dritt lei drittsure unger..."..hihi..... neida, men jeg kjenner at jeg er i en tørkeperiode i scrappingen, lurer på om jeg har mista meg sjæl...hehe ;o) Nå vel, misforstå meg rett, lei av å ta bilder blir jeg jo ikke men så langt i desember har jeg "bare" tatt 200 stk, og normalt så bruker jeg å være på ca 400 på denne tiden i en mnd......men men.....går seg nok til...

I går fikk Victoria kalenderlapp hvor det stod at vi skulle på teater, vi så "jul i skomakergata" og det var kjempegøy, både for liten og for stor. Ellers har vi endel slike herlige aktiviteter som vi skal drive med nå om kveldene før jul....herlig det egentlig...og det meste av julebakst er ferdig, dvs, det jeg har laget er det vi spiser, og mere gidder jeg ikke lage opp...

Ingenting nytt å legge ut her egentlig, bortsett fra en LO som var med i siste nr av ViScrapper, og ja, jeg liker jo tanken på en ny slik høytid, så jeg kjenner det rykker litt mens jeg skriver at jeg har lyst å scrappe, men når jeg får tid til det, ja det er en annen ting egentlig....


Vel, da gjenstår det å ønske alle og enhver en herlig 9. desember

fredag 5. desember 2008

Atter en helg står foran oss

og i kalenderen i dag, var det lapp fra nissen om at vi skulle bake kakemenn jo, du verden så flaks av mamma lagde kakemenndeigen i går da...hihi.... Og at vi har invitert gode naboer og venner til baking samtidig er jo merkunderlig tilfelle...hihi.

Vel, i helgen er det aktiviteter fra ende til annen, i dag er det generalprøve med turningen til det store juleshowet i morgen, og det gleder vi oss til, både liten og stor. Litt spennende å se de håpefulle turne som bare det, eller dvs, hoppe, trille, sprette og balansere er vel kanskje et litt mer riktig ord, men lell, turn er turn..

Har jo ikke fått lagt ut noe scrapperier i det siste, og vel, ingenting er helt brand new, men disse her to LO'ene lagde jeg på papirfesten, så de kan jeg jo publisere i alle fall...




Vel, vi er med på diverse julekalendere online på diverse steder, men vårt hell er vel heller i kjærleika fremfor spill antar vi, så enda godt en har flaks et sted da.....

Ha ei fin helg alle som en, klem fra sørlandet

onsdag 3. desember 2008

Tunge dager i vente....

Uff, jeg kjenner jeg bokstavelig talt gruer meg for de neste dagene/uken som kommer.

4. desember 2007, jeg reiser på besøk til pappa som ligger på lindrende enhet på sykehuset pga kreft, og vi vet at det er ikke lenge vi får beholde han hos oss. Pappa og jeg har en lang og veldig flott prat, vi klemmer hverandre, gråter sammen, og nøster opp i ting som har vært taust i mange år. Jeg kjører så hjem, er vel hjemme en liten halvtime ca, og sier til mamma som var barnevakt at denne tiden er vanskelig, man er nervøs om telefonen ikke ringer, og ringer telefonen så blir man enda mer nervøs, og så ringer jo telefonen. Det var min bror som forteller at vi nå fikk beskjed av legen om at vi burde komme inn til han igjen for plutselig var pappa blitt værre.
- så noen få timer etter at jeg var der sist, går jeg inn til pappa nok en gang, nå med viten at tiden hans er nær. Alle pappas søsken kom også, en etter en, og vi hadde det fint der vi var, tross omstendighetene. Min bror og søster kom også, samt at pappas kone var der. Vi begynte våkingen. Om natta var det bare meg, Reidar, og kona som var der, og vi våket, holdt i hendene, hadde tent lys, og vi bare var der. Det var regn og ruskevær i dag...

5.desember, en ny dag, og pappa hadde hatt mange klare øyeblikk, morfinpumpen virket som den skulle, og han kunne si ifra om han trengte mere smertestillende. Vi fortsatte å våke, vi sov ikke, vi våket, time etter time, helt utrolig flott var det, tross alt. Vi ringte og informerte søsken til pappa om hvordan ting gikk, og vi våket, vi trøstet, vi pratet, vi var der. Min bror som ble kne-operert denne dagen, ble trillet opp på pappas rom i sin sykeseng, og vi hadde ei utrolig fin tid alene der vi tre søsken og pappa. Hvor pappa igjen også er så typisk seg selv og slår av en spøk når han er ved klare øyeblikk. Vi bare var der, holdt hendene og var der. Utpå kvelden så var det ved det samme, og Reidar fant ut at han fikk reise hjem etter et lite skift til meg og selv ta en dusj. Han kom tilbake til sykehuset sånn ca 22:35, og da hadde pappa et av de aller mest klare øyeblikkene. Han spøkte og var "ved seg selv" i den forstand han orket. Han ser på Reidar som kommer inn på rommet, nybarbert og i rød fin genser og Reidar spør om han får en klem av pappa hvorav pappa da svarer "-så klart du skal få det", Reidar sier han har vært hjemme og barbert seg, noe sikkert pappa kunne kjenne, og jo, pappa bekreftet det, og så sier pappa til Reidar "ta vare på Elisabeth", Reidar blir litt satt ut og får det ikke helt med seg, og spør en gang til hva han sa og merker at pappa trekker pusten og sier nok en gang, samme setningen "ta vare på Elisabeth", hvorav Reidar da svarer bekreftende på at det skal han. Klokka er da 22:45 og etter det fikk vi ikke mer bevisst kontakt med pappa, men vi fortsatte å våke. Var typisk regn og ruskevær i dag også...

6. desember, vi bytter litt på våkingen, prøver å finne en sofa og sove, men det går ikke mer enn en liten times tid. Sykepleieren ber Reidar om å hente meg inn til rommet, for hun føler det nærmer seg. Men pappa var sterk, så natten gikk sin gang, vi våket og var der. Vi holdt de nærmeste informert. Jeg er ute på verandaen og klokka er sånn ca 06:10 om morgenen, jeg tar en røyk, og jeg ser, ei stjerne så klar og stor rett fremfor meg, aldri før har jeg sett ei slik sterk stjerne, og aldri før har jeg vel blitt så myk i troen på at denne stjernen dukket opp akkurat der, akkurat da fordi det var pappa's stjerne. Jeg går inn til pappa, forteller han om stjernen som er der ute. At den skinner for han, og kun for han, samtidig som jeg sier at han har kjempet lenge nå og at det er helt i orden at han slipper taket. Reidar har tatt seg en liten hvil akkurat nå, på andre siden av gangen og klokka er sånn ca 06:50 og jeg får en rar følelse i meg, og bare løper over til Reidar og sier at nå må han komme. Og det gjør han så klart, og vi er der sammen med kona. klokka blir 07:00 og jeg drar i snoren til sykepleieren som også kommer og er der hos oss, og klokka 07:10 har pappa tatt stjernen og satt seg på den og traff sine kjære på den andre siden hvor b.la hans ene sønn som døde i 1986 ventet på han. Jeg måtte ta meg litt ihop å ringe til min bror som lå på en annen avdeling av sykehuset, og til pappa søsken for å fortelle at nå var det over. Vi var der i to dager, vi våket, søvn ble det ca 4 timer av på to døgn, vi våket. Ting blir trivielt i en sådan situasjon, så for oss å sove, det var oppskrytt.

Når vi så skulle gå fra sykehuset, gå fra pappa, og vite at neste gang vi så han så lå han i kisten, DET var tøft det, å gå fra rommet, gå fra bygningen, se rommet utenifra, vite at DER inne lå jo pappa'n min, og at jeg ikke lenger hadde en pappa, DET var noe av det mest sinnsyke jeg har opplevd noen gang.

Det var tungt, det var tøft, det var fint, det var flott, det var vondt, det var verdifullt.
Det er tungt, det er tøft, det er fint, det er flott, det er vondt, det er verdifulle minner.

Så kommer uken etter dødsfall med alt som skal ordnes, og man blir litt i vakum, man har hverdagen som må fungere for barna. 12 desember hadde vi begravelse, en utrolig flott seremoni som var pappa verdig, kapellet var fullt, godt over 150 mennesker fulgte en flott mann, i en alder av 61 år til hans siste hvilested som var sammen med sønnen sin. Pappa og min bror ligger nå i sammen, noe som betyr mye for oss.

Men, førjulstiden skal nok gå sin gang i år også, om ikke helt upåvirket så går det seg til. En dag av gangen, ett skritt av gangen, og at vi har hverandre det er verdifult, og vi har minnene.

mandag 1. desember 2008

I dag er det 1. desember,

alle store og små, åpne lukene nå, det er første desember i dag...... (jada, litt påvirket av amalies jul, til tross for at det er jul i blåfjell som egentlig går i år) Og dermed må jeg jo vise frem herlige nissejenta mi som gikk i nissetog her om dagen...


Ja, så har nissen igjen vært her og hengt opp kalenderen i natt, og inni kalenderen har vi endel aktiviteter som vi skal gjøre, så istedet for å skrive en lapp eller annet, så har jeg scrappet utav emballasje til dies og knapper aktivitetene.

Ja, det ble gjort litt hurtig her en kveldstund før jeg skulle ta til å pakke inn de 24 tingene, så de ble litt hastom-heistom, men lell, godt brukandes. Har på fremsiden skrevet hva vi skal gjøre, og på baksiden har jeg brukt elementer knyttet til aktiviteten siden hun ikke kan lese enda....

Tenker nok at til neste år blir det enda flere aktiveter, gjort på samme måte siden guttene da også skal ha kalender, noe de ikke skjønner stort av i år uansett.

Vel, ha en fin fin 1.desember, jeg gleder meg allerde til i morgen, for da kan jeg åpne pose nr.2 i kalenderen min fra papirloftet........i dag fikk jeg herlige hvite blomster...yey...