tirsdag 5. august 2008

Tilbake til hverdagen igjen.

I dag har Victoria sin aller første dag, i sitt aller siste år i b.hagen. Hun er også største jenta på sin avdeling, og det er rimelig stas må vite. Ekstra stas er det jo også at hun nå skal begynne på førskolegruppen....yaiks, hvor blir vel tiden av, til neste år på denne tiden må jeg jo handle skolesekk og diverse jo....


Ett år til skal jeg ha bajassene mine hjemme. Må si jeg av og til undrer på hvordan det skal gå, med tanke på at de er høyt og lavt på samme tid. Møblene her hjemme er skrudd fast i veggen, noe man på bildet nedenfor kan se grunnen til, for møbler kan brukes til å klatre på og sitte i. Jeg har lært meg til å forstå, at gutter er gutter, og ikke alle er like forsiktige---les:mine er i alle fall ikke det. Flere ganger daglig sitter jeg og gisper, og hjertet slår over et slag eller4. Fredrik som har kuttet seg her og der, og måtte lappes sammen, William som bare går på, hører slett ikke på hva vi sier, og løper motsatt vei av hva vi har tenkt...... husker du telenor-reklamen, hvor det er to tvillinger som løper hver sin vei.....ja, omtrent sånn er det når jeg skal ut med guttene uten å ha de i vogna...hihi.

Men, jeg føler meg jo priviligert over å kunne være hjemme med guttene, tross alt da, selv om dagene kan bli lange, og guttene krangler så fillene fyker, så er det dobbelt tilbake med ladning av batteriene når jeg hører og ser at de leker og koser seg glugg sammen. Så, ett år til hjemme, og så har jeg de også i b.hage, og før jeg vet ordet av det så er det slutt med bleiebarn, sprinkelsenger, unger som trenger mammas hjelp etc, og da kommer jeg nok til å føle meg "til overs" ...hihi.....nei, en får nyte øyeblikkene akkurat her og nå, for de kommer ikke tilbake...

ha en fin fin dag...klem

william har fått sommerklippen...


Gutta er høyt og lavt på samme tid, og den beste lekeplassen er møblene...


Å sitte inni bokhylla å spise litt eple er stas.....William har fullt med vannkopper også her..

Fredrik, et resultat på aktive barn, og "stressede" mødre...

5 kommentarer:

mo9ca sa...

Tiden... jammen fyker den fort avsted!! Sitter her og leser og husker hvordan det var å ha førsteklassing - og klarer å sette meg inn i hvordan du føler det ang Victoria som skal begynne på skolen neste år. At det er litt vemodig på en måte, at småbarnsalderen er på ett sett slutt... Så går det opp for meg at vi jo er i samme situasjon... JEG har jo også førsteklassing neste år *gosj*!!! DET har jeg ikke kjent på før...
Guttene er jo blitt så utrolig store!! Og som du sier; gutter ER gutter!! De styrer på, klaterer og tester grenser (både sine egne og sin mors) hele tiden... Men de må faktisk få lov til å prøve seg, selv om man avogtil føler at man skulle hatt åpen innskriving på legevakten - med klippekort... *knis*
Det er en herlig tid, til tross for knall og fall og bekymringer!!

Ha en fortsatt superduper dag min venn!!

*klem*

Merethe sa...

Hei.
Takk for kommentar i bloggen.
Vel, de ser kanskje uskyldige ut, men neida. De er to rampeunger av rang altså. Fytti så mye gæernt de to gjør. Dine to ser jo snille og rolige ut som dagen er lang, men som du skriver vi har det nok ganske likt he he.
Så fint badet ble. Utrolig stor forskjell.
Skolebarn neste år ja, jeg kjenner på de rare følelsene der i år jeg da. Huff, skummelt med stor skole fremfor liten og trygg barnehage for mammer he he.
Ha en flott dag. :)

Ingveig sa...

Tusen takk for award. Koselig!
Synes det er rart jeg også at vesle Ellen bare har ett år igjen til skolestart. Kan ikke si hun er så veldig opptatt av hverken bokstaver eller tall enda, men får håpe det kommer..
Og til høsten blir det skolegang på meg igjen også, 25 år siden sist jeg jeg satt på skolebenken og tok hjelpepleien. Denne gangen starter jeg på deltid vernepleie.
Spennende, men gleder meg!

marit sa...

Hehe, skjønne de er!

Hege sa...

:) *ler litt her jeg sitter*. Liker beskrivelsen din og kan godt forstå at det oppleves hektisk til tider! Om noen år vil du se tilbake på dette som mye mindre stressende og masete enn du gjør nå. Da vil fortiden huskes som bare glede og moro. Da er det godt du er så fantastisk flink til å skrive slik at du får hjelp til å huske. Men at de sjarmtrollene der også bidrar til mye glede; ja, det tviler jeg ikke på. Du er heldig Elisabeth!

Tusen takk for awards - fryktelig koselig!